Mandag den 7. mars 1994 møtte jeg opp på Onsrud leir for tjeneste ved UNPROFOR Military Police Company. Her ble det gjennomført et forkurs for oss tre som skulle nedover. Vi hadde daværende kaptein Kristin Lund som instruktør og med sin erfaring fra UNPROFOR fikk vi en god innføring i misjonen og forholdene i felt. Her beror det også på egen interesse for å lese seg opp på tema.
Av Arne Gerrit Halvorsen
Associate Editor
Defence and Intelligence Norway
Så var dagen for avreise kommet, fredag den 11. mars 1994, fra Fornebu med KLM flight KL164 med avgang til Schipol/Amsterdam kl. 1204. Derfra skulle vi videre til Pleso/Zagreb med Croatian OU451 med landing kl. 1825. På flyplassen ble vi hentet av to kolleger fra UNMP HQ PL i UNPROFOR med den korte avstanden inn til logistikk basen Camp Pleso. Her møtte jeg også en tidligere kollega fra politiet som sammen med oss tre skulle kjøre en ny armert jeep til UNMP PL Sarajevo, for så å bli med en konvoi fra Kiseljak til Tuzla, mens fjerde mann skulle returnere med fly til Pleso/Zagreb. Vi kom av sted onsdag den 16. mars 1994 på motorvegen fra Zagreb til Beograd og med avkjørsel til Zvornik. Her skulle vi krysse inn i Bosnia & Herzegovinia (B&H), men p.g.a. feil med kommunikasjon var vi ikke på listen til UNMO og ble nektet å krysse. Da var det å returnere til Camp Pleso og i løpet av dagen hadde vi lagt bak oss 980 kilometer.
Så kom vi fram til torsdag 24. mars 1994 med nytt forsøk på å krysse inn i B&H med riktig fax til UNMO i Zvornik. I mellomtiden hadde mitt reisefølge med to MP’er fått flytransport til Sarajevo. Jeg startet opp kl. 0700 om morgenen i UNPF 18282 sammen med ny kollega fra avdelingen og vi fikk krysset inn i B&H og fortsatte på vegen til Sarajevo hvor vi bl.a. passerte avkjørselen til Gorazde. På denne strekning kom vi nærkontakt med konfrontasjonslinjen og fikk se krigen på nært hold da vi kjørte på serbisk side av linjen. I B&H hadde vi hele tide på oss skuddsikker vest, bevæpnet med MP5, Glock, hadde med oss godt med ammunisjon og FN flagget montert utvendig på jeepen. Vel framme i Sarajevo for første gang tok vi kontakt med UNMP PL Sarajevo på sambandet og den franske avdeling sjef kom oss i møte og viste veg til avdelingen som holt til i PTT (post, telefon, telegraf) bygget der. Vi ble godt mottatt, innlosjert og kapteinen var glad for avdelingens nye armerte jeep UNPF 18282. Dette var mitt første møte med den krigsherjede by og minnet meg om andre politisk delte byer som Berlin, Jerusalem og Beirut som jeg hadde vært i. Den neste dag var på veg og jeg ventet i spenning på nye opplevelser til lyden av skuddvekslinger ut over kvelden og natten!
Neste dag fredag 25. mars 1994 gav oppholdet i Sarajevo en rekke assosiasjoner og inntrykk. Etter hvert begynte det å tegne seg et bilde av konflikten og borgerkrigen med de forskjellige stridene parter. Vi fikk sett en del av byen og distriktet i forbindelse med transporten til Kiseljak, og en av kollegaene fra oppholdet i Norge hadde vært nede i UNPROFOR 1 slik at han var godt kjent og sørget for en god omvisning. Mitt reisefølge fra Camp Pleso fikk vi så kjørt til flyplassen for så å returnere til sin avdeling igjen. I Kiseljak som er UNPROFOR BH Command hadde vi samtaler med UNMP PL Kiseljak, og her var også en norsk ingeniør tropp stasjonert. Søndag den 27. mars 1994 kl. 0800 skulle konvoien til Tuzla gå og vi fulgte ruten Kiseljak – Visoko – Vares – Kladan – Durdevik – Tuzla en strekning på 150 kilometer. Konvoien var framme i Tuzla kl. 2000 p.g.a. dårlige veger og for å holde kjøretøyene mest mulig samlet. Jeg var passasjer sammen med en dansk sjåfør og vi fikk tiden til å gå med mange interessante samtaleemner. Vel frammei Tuzla ble jeg presentert for sjef ved UNMP PL Tuzla en WO 2 fra Holland. Avdelingene ble offisielt opprettet den 21. mars 1994 samtidig med FN’s åpning av Tuzla Airbase som også var et av FN’s prestisje prosjekter i UNPROFOR. UNMP PL Tuzla var innledningsvis bemannet med 7 MP soldater og en sjef den hollandske WO 2. I april 1994 kom det flere til slik at det etter hvert ble en bemanning på 14 MP’er dvs. 1 hollandsk WO 2 som sjef, 3 hollandske sjt., 3 norske sjt., 1 svensk sjt. og 6 hollandske korp. Selv ble jeg plassert som NK i henhold til SOP, men ble etter en tid skjøvet nedover av en selvoppnevnt hollender som var forfremmet til oversersjant. Jeg lot dette skje, men fortsatte med de samme oppgavene i organiseringen jeg hadde som NK, og som oversersjanten ikke hadde interesse for. Dette ble til stor irritasjon for FPM (Force Provost Marshal) oberst Miloslav Cech.
Den 19. juli 1994 ble styrken redusert med en norsk sjt. da jeg ble beordret til tjeneste ved UNMP HQ PL Special Investigation Branch av FPM, og som senere skulle ble UNMP SIG (Special Investigation Group). Avdelingen skulle da arbeide som et støtteorgan for de øvrige Platooner i store og vanskelige saker i UNPROFOR AO (Area of Operation). Da denne beordringen kom så underslo min sjef den for han ville ikke gi slipp på meg , men ved andre gangs beordring måtte han gi slipp. Årsaken var bl.a. at han hadde store problemer med alkohol, motivasjon for arbeidet og var livende redd hver gang vi ble angrepet fra serbisk side.
United Nations Military Police (UNMP) hadde henholdsvis avdelinger som UNMP HQ PL Camp Pleso, UNMP PL SS Knin, UNMP PL Split, UNMP PL SN Topusko, UNMP PL SW Daruvar, UNMP PL SE Erdut, UNMP PL SNE Tuzla, UNMP PL Sarajevo og UNMP PL FYROM CDM Skopje.
Tanke med BH CDM SNE UNMP PL Tuzla var at det skulle tilføres en norsk offiser (ltn/kapt) og så skulle det være en WO som Nk hvilket var i henhold til SOP. I sektoren ville det innen september være stasjonert 6700 FN soldater fra en rekke forskjellige nasjoner slik at det naturlig ville bli mange arbeidsoppgaver. Som en støtte i sektoren var Norbat2 med sine 2 MP’er i regimentet og i Lukavac var det også 2 MP’er i regimentet. Det hersket et godt samarbeide med disse avdelingene som vi hadde jevnlig kontakt med. I HQ Tuzla Airbase var en norsk oberst som sjef med sin stab i første etasje. I andre etasje satt den svenske Brigader som sektor sjef med sin stab. Det hersket et godt samarbeide med begge staber og UNMP PL Tuzla, og hvor det ble gjennomført daglige felles møter.
Den daglige tjeneste ved avdelingen startet kl. 0800 med møteplikt for alle. Det ble gjennomført morgenmøter med operative oppdateringer og fortsatte fram kl. 1200 med undervisning med særlig vekt på SOP. Bemanning var vaktleder og 4 mann på tjeneste fra kl. 0800 til 1800 som vekslet på oppgavene. Fra kl. 1800 var det vaktleder og 2 mann fram til neste morgen kl. 0800, men med hvilende natte vakt. Ledelsen startet tjenesten hver dag kl. 0800 fram til kl. 2200 og om nødvendig med forlengelse til kl. 2400, og de delte på de daglige møter i staben som obs. brief. Kl. 0815 og Airbase møte kl. 0900. Stort sett var det fleksibel arbeidstid bare avbrutt av måltidene kl. 0700 frokost, kl. 1200 lunch og kl. 1800 middag. Slik fleksibilitet var nødvendig da Tuzla lå tett opp til konfrontasjonslinjen i sektoren, og med de konsekvenser det hadde da det til tider var en rekke oppdrag å løse. Den norske helikopter ving Norair holdt til på Normedcoy ved ”Blue Factory” og der fikk vi god bistand til transporter i sektoren når behovene meldte seg. Arbeidsoppgavene bestod for det meste av patrulje, flyplasstjeneste, trafikkontroller, transporter av personell, etterforskning av trafikkulykker, narkotikakontroll og annen etterforskning. Generelt var det god trivsel ved avdelingen og mannskapene var hele tiden villige til å gi av seg selv. I perioder med tette intervaller på angrepene fra serbisk side så ble de yngste sendt på permisjoner for å få forandringer og mindre press.
Tuzla Airbase hadde mottatt minst 60 angrep fra serbisk side fra henholdsvis ”Sugger Hill” og ”Sapna Finger”. Det ble ikke rapportert om personskader i den tid jeg var der, men gav godtrening i å løpe til ”Shelter”. UNMP PL Tuzla hadde sine kontorer i sektor HQ som også ble brukt som shelter og ordren lød på ikke å bevege seg ut derfra før en time etter siste nedslag. Disse angrepene pågikk stort sett hele døgnet og i hvert angrep kunne det være opp til 10 nedslag. Her skal det og nevnes at Airbase Commander gjorde en god innsats i beskyttelse av mannskapene. I regionen hadde vi fra tid til annet stor aktivitet og det var ved flere anledninger rapportert opp til 900 nedslag. Sammen med min dyktige hollandske sersjant rykket jeg ut til etterforskning i en trafikkulykke med personskade torsdag den 19. mai 1994 kl. 1230 i Nasice som ligger ved konfrontasjonslinjen. Denne etterforskningen skiftet karakter til en redningsaksjon hvor to offiserer fra UNMO var i livsfare p.g.a. angrepene fra Sugger Hill og Sapna Finger. I tillegg til disse to var en kvinnelig tolk fraktet ut av Norair og en mannlig tolk med armert Sisu. Det ble gitt beskjed over sambandet at serberne ikke lengre gav tillatelse til bruk av helikopter og annen aktivitet i området. Støtte elementen innstilte sine søk, men allikevel vurderte vi situasjonen dit hen at selv med fare for eget liv måtte vi gjennomføre søk i området for å finne disse to som nå var i livsfare ut fra de pågående angrep. Vi hadde støtte av en svensk PBV302 etter hvert. Dette lykkes vi med til tros for direkte beskytninger mot oss hele tiden og med en rekke nedslag innenfor en radius av 50 meter avstand. Begge UNMO, henholdsvis fra Brasil og Polen, var kommet i en tilstand av sjokk og vi klarte å få begge tilbake til Tuzla Airbase. For denne operasjonen ble vi av sektor sjefen innstilt til ”Force Commanders Commendation” som jeg mottok ved en parade i Camp Pleso hos UNMP HQ onsdag den 21. september 1994. Min kollega fikk sin hjemme i Holland da han hadde rotert hjem. Det var heller ikke sjeldent at patruljene ble beskutt under oppdrag, og med det i betraktning alltid å ha på seg skuddsikker vest, hjelm, montere flagg på bilen, ha med seg sine to våpen og godt med ammunisjon på oppdrag. Beredskapen var i tre faser; ”Green allert, Yellow allert og Red allert” som ble varslet med skilter i hovedporten, sirene i leieren og via sambandet. Avdelingen fikk også sin armerte jeep som jeg hentet i Camp Pleso.
Etter operasjonen i Nasice så snakket jeg med den danske oblt. som var sjef de danske Leopard 1 tanks, og som virkelig var en mann i felt. Han sa; ”Halvorsen neste gang du er i en slik operasjon så gi meg beskjed. Da setter jeg mine Leoparder 1 i posisjoner og da blir det stille”. Han er forfatter av boken ”Bøllebank”.
Generelt så var UNMP PL SNE Tuzla et interessant sted å være med mange små og store utfordringer med variert vanskelighetsgrad. Organiseringen av avdelingen har gitt gode erfaringer som har kommet til nytte ved senere misjoner. Mange interessante ting har skjedd og vil alltid skje i slike faser.
Tirsdag den 19. juli 1994 ble jeg overført til UNMP HQ PL som sersjant og etterforsker ved SIB. Avdelingen var som kjent stasjonert i Camp Pleso logistikk base utenfor Zagreb by og var på størrelse med Gardermoen flystasjon. I tilknytting til UNPROFOR var deler av det kroatiske luftforsvar også der, mens UNPROFOR HQ var inne i byen. Dette var en multinasjonal avdeling ledet var vår norske major. FPM oberst Miloslav Cech fra Check Republik med sin stab var nærmeste nabo og han var en leder med visjoner, detaljer og overlot ingen styring til tilfeldighetene.
United Nations Military Police Company.
Authorization of United Nation Military Police Standard Operating Procedures March 1, 1995. Reference: Force Commanders Policy Directive Number 18.
The United Nations Military Police (UN MP Coy) Standard Operating Procedures (SOP) are published under the authority of the Force Provost Marshal (FPM) and Commanding Officer of the UN MP Coy. They will be read in conjunction with other directives as Issued by the UN MP Coy and FPM office.
It is the responsebility of all personnel in the UN MP Coy to acquaint themselves with these orders and procedures. Lack of knowledge or understanding cannot be accepted as an excuse for non-compliance with these orders.
This orders are effective from this date and suspersed all previous orders and operating instructions issued on behalf of the FPM and CO UN MP Coy.
Miloslav Cech Colonel Force Provost Marshal
Fra tirsdag den 19. juli 1994 til fredag 30. september 1994 var jeg etterforsker ved SIB etterforsknings team i forbindelse med en felles etterforskning med UNCIVPOL. Den var rettet mot Rusbat2 i sektor øst og brigaderen som var sektor sjefen. Han hadde en forhistorie helt fra 1968 som KGB major i forbindelse med Sovjet Unionens invasjon i Tsjekoslovakia. Den gang var FPM samband – og etterretnings offiser i landet og de to kjente hverandre godt fra den tid og i UNPROFOR vokste hatet. I den tid ble FPM avsatt og fengslet for han viste for mye. Den belgiske major CO UNMP PL SE skulle holde et øye med sektor sjefens aktiviteter, men majoren var dessverre svak for alkohol og som medførte negative konsekvenser. Tirsdag 20. september 1994 mottok FC ”Interoffice Memorandum” fra FIG i forbindelse med påstander fra ”Croatian Bureau for Relationship with UNPROFOR” om ulovlige aktiviteter i sektor øst.
Lørdag den 1. oktober 1994 ble jeg forfremmet til løytnant og sjef for den nye UNMP SIG (Special Investigation Group) ansvarlig for ledelse og operativ drift. Jeg var nå direkte underlagt FPM iht. SOP. United Nations Military Police Company SOP Chapter II – Organization Section 04 Special Investigation Group and Services blir i dette kapittel gitt retningslinjer for den generelle drift. Kompaniet er den lovlig valgte FN representant i misjonen med myndighet til etterforskning.
Derfor ble UNCIVPOL en del av dette etterforsknings team for å bistå med sin kompetanse. I denne felles etterforskning ble det avdekket tyverier i millionklassen, prostitusjon, menneskehandel, mytteri, drap m.m. Dette førte til at vi kom for tett inn på sektor sjefen slik at det ble med livet som innsats. Fire ganger organiserte han forsøk på likvidering av meg og mine kolleger, henholdsvis torsdag den 18. august 1994 i Erdut, tirsdag den 1. november 1994 i Erdut, søndag den 23. april 1994 i Mirkovci og 23. april 1994 ved Osijek Crossing ut av sektor øst. Ved den siste episode ble vi med vår UN bil tvunget ut i et minefelt hvor vi skulle skytes alle fire. I forkant lykkes jeg å få manøvrert inn to fra UNCIVPOL som kom oss til unnsetning som var to danske polititjenestemenn. Begge ble dekorert for denne bragd i 2005 av Forsvaret med medaljen for ”Internasjonale Operasjoner”. Den gang var det kommet så langt at alle i bilen var klare for å drepe hver sin av de fem i motparten, og selv ville jeg kjøre ned soldaten foran bilen samtidig som jeg skulle skyte han som stod på utsiden på førersiden. Da våre to hjelpere kom var vi i flertall og det løste seg etter en ”face to face” samtale de hadde med lederen.
I forbindelse med SRSG Yasushi Akashi ønske om å få bevist at russiske soldater ikke gjorde sine plikter med kontroll av all trafikk på broen over Donau fra Backe Palanka i Serbia og inn til Ilok i sektor øst, så fikk jeg oppgaven sammen med min tidligere kollega fra politiet. Torsdag 18, august 1994 var vi på befaring til Ilok og fikk tydelig se at kontrollene ikke ble gjennomført. Onsdag den 31. august 1994 var vi tilbake i Ilok og fikk filmet den russiske kontrollpost slik at det ikke var tvil om hva som skjedde at de russiske soldater ikke gjennomførte kontrollene, men lot trafikken flyte fritt. Filmen ble senere vist på et møte i UNPROFOR HQ i Zagreb hvor både SRSG og sektor sjefen var til stede. Da gikk sektor sjefen fra møte i fult sinne med kommentaren om at denne kontrollpost var nedlagt.
Han organiserte mytteri i UNMP PL SE med de russiske medlemmer i avdelingen tirsdag den 15. november 1994. Sammen med FPM reiste jeg til sektor øst med helikopter hvor også FC var passasjer. Da vi gikk av i Klisa (Rusbat2 HQ) sa FC: ”Sørg for å få den mann avsatt”, før han fortsatte flyturen. Samme dag hadde vi møte med sektor sjefen i Dalj hvor han forsøkte med sin hersketeknikk å ta kontroll på møte, men det lykkes han ikke med. Han stengte sektoren for UNMP SIG for å hindre etterforskning av drap onsdag den 14. desember 1994, et drap han med stor sannsynlighet var medskyldig i. Jeg gjennomførte deler av etterforskningen slik at jeg fikk et godt innblikk i saken. Han fikk utplassert 12 T-72 tanks, 30 M-84 og omkring 60 H-80 av serbisk opprinnelse inne i FN sektor øst. I denne periode fikk også Rusbat2 soldater utlevert serbiske uniformer for å gi serberne støtte ved en evt. konflikt med Kroatia. Alt dette skjedde våren 1995. Allerede tirsdag den 12. april 1995 rettet FN en henvendelse til det russiske utenriksdepartement at de hadde avsatt sektor sjefen, men fikk til svar at han ville bli i sin stilling ut perioden. Dette var en fornærmelse mot FN og satte fokus på at det ville komme nye regler for FN styrkene i Kroatia, hvilket også skjedde i forbindelse med en omorganisering. Mandag 15. mai 1995 var han fysisk ute av sin stilling, og FPM fortalte meg at han var sjef for russisk etterretning på Balkan samtidig som han var sektor sjef i FN. I forbindelse med en obs.brief. i Erdut HQ under min tid i IFOR fikk jeg bekreftet at han fortsatt var i regionen med bopel i Backi Brestovac i Serbia. Derfra er det kort avstand til militærbasen i Sombor. Ved krisen i Kosovo hvor russerne rykket tidlig inn i Prestina før amerikanerne så var han også der. I denne sammenheng ble jeg kontaktet av en tidligere kollega og dansk major i UNMP HQ.
Onsdag 5. oktober 1994 ble sak UNMP SIG 593/001/94 opprettet i forbindelse med at UNMO medlemmer var involvert i smugling mellom Zagreb og Bihac. Saken ble ferdig etterforsket og bl.a. med beslag av 50 000 DM (1DM=4,50 NKR) og to mobiltelefoner. Dette hadde pågått i lengre tid til fordel for HVO (Hrvatsko Vijece Obrane) i Bihac som var en kroatisk militær avdeling i B&H. Samtidig kom det opp en sak vdr. russisk flyhavari i nasjonalparken Plitvice da det var mistanke om at russerne fløy våpen inn i Bihac fra Pula i Kroatia. UNMO saken ble også knyttet til en radioforretning i Pula som vi oppsøkte og fant, og som var eier av mobiltelefonene. Her hadde vi en konkret sak med mange løse tråder i tillegg til en kroatisk borger Dino Mesic som stråmann.
Lørdag 12. november 1994 kl. 0755 var det avgang med UN flight fra Zagreb til Sarajevo for FPM og meg da vi skulle i møte med General-Løytnant Sir Michael Rose (UK) sektor sjef i Sarajevo. Han ønsket en orientering i saker ved UNMP SIG som berørte hans sektor. Møte startet kl. 1500 og varte fram til kl. 1730. Han var tilfreds med orienteringen og for oss var det også et interessant opphold med Sir.
”Croatian Bureau for Relationship with UNPROFOR” kom også med klager på Ukrabat2 i sektor nord i forbindelse med lignende aktiviteter som i sektor øst. Det ble etablert en felles etterforskning med UNCIVPOL igjen, og sammen med min hollandske WO1 var jeg jevnlig på spaning i sektore og Bihac regionen. Onsdag den 28. september 1994 på formiddagen fikk vi kontakt med Ukrabat2 jeep UNPF 18606 som kom på vegen fra sektor nord Glina/Topusko og inn i Bihac. De krysset inn på vegen fra Velika Kladusa og kjørte i retning mot Otoka. Da de kom fram til Buzim så stoppet de utenfor HQ til 5 korps 505 brigade kl. 1125. To ukrainske offiserer gikk ut av bilen og inn i HQ mens den tredje som var en sersjant holt vakt på utsiden bevæpnet med sin AK47. Det hele virket noe nervøst og at de hadde liten tid, og sersjanten viste tydelig tegn på nervøsitet. Kl. 1140 kom begge offiserer ut fra HQ og alle tre satte seg inn i UNPF 18606 med sersjanten igjen som sjåfør. Nå kjørte de i motsatt retning for å komme tilbake der de kom fra, og vi hadde en slik posisjon at vi så alle tre inne i bilen. Vi lykkes med å komme i kontakt med UNMP PL SN i Topusko som rykket ut og lykkes med å stoppe UNPF 18606 ved kontrollposten inn til sektor nord. Kl. 1407 ble kontrollen av jeepen, de tre ukrainere gjennomført, deres ID nummer, grad, navn ble notert og alle tre tilhørte Ukrabat2. De hadde ikke lov til å oppholde seg i Bihac Pocket da dette var et fransk mandatområde. Ved våre spaning i sektor nord og rettet mot Ukrabat2 så ble det klart at det var stor aktivitet med svartebørshandel organisert av bataljonen som var stasjonert i Topusko. Det ble fullført en fyldig rapport om sektor nord fra etterforskningsteamet.
Mandag den 31. oktober 1994 ble det holdt et orienterende møte hos FPM hvor jeg sammen med min danske etterforsker redegjorde i forbindelse med avhøret av den russiske kaptein fra UNMP PL Sarajevo. Kapteinen hadde i følge sine kolleger to ganger plassert håndgranater under seter i MP jeeper i den hensikt at de skulle utløses. Det forelå ingen tilståelse i saken, som ventet, men han ble umiddelbart repatriert fra avdelingen og overført til sin nasjonale kontingentsjef. Her skal det opplyses at Russland den gang ikke hadde MP styrker slik at han mistenkes for å være en del av russisk etterretning, og det er heller ikke sikkert at hans navn som vi hadde var identisk. Foto foreligger.
Torsdag 12. januar 1995 kl. 1200 var jeg innkalt til møte hos UNPROFOR COS Operation (UK) vdr. sektor sjefen i sektor øst. Han ønsket meg som rådgiver i forbindelse med de aktiviteter som ble organisert av sektor sjefen. Mandag 16. januar 1995 kl. 0800 var jeg tilbake i nytt møte hos COS Operation vdr. sektor øst og saker som kunne settes i forbindelse med russiske aktiviteter. Han fikk også en oppdatering på den generelle status ved UNMP SIG. Det ble gitt orientering omkring beslag og transport av våpen til politiet i Wiesbaden/Tyskland for ballistiske prøver. Møtene hos COS Operation ble rutinemessig gjennomført som en del av mine oppgaver. Fredag den 13. januar 1995 kl.1800 returnerte den svenske og den danske etterforsker fra Wiesbaden etter å ha overlevert våpnene til politiet der.
Onsdag den 18. januar 1995 ble den eldste norske sersjant forfremmet til fenrik og NK ved UNMP SIG. Fredag den 3.februar 1995 ble en finsk UNMO kaptein drept i Gorazde av sin nigerianske kollega. I den forbindelse så reiste NK UNMP SIG til Norge som ordonans med beslag fra saken for undersøkelser ved kriminal teknisk avdeling i Oslo, UNMP SIG sak 510/002/95.
Fredag den 27. januar 1995 kl. 0950 var det avgang med UN flight 186 fra Zagreb til Sarajevo. Jeg eskorterte Norges Ambassadør i Ungarn sammen med Ambassaderåden i Kroatia til Sarajevo hvor de skulle overlevere akkreditering til President Izetbegovic i B&H. På flyplassen i Sarajevo ble vi hentet av våre svenske kolleger fra UNMP PL og kjørt til Utenriksdepartementet. Der fikk delegasjonen beskjed av Utenriksministeren at Presidenten måtte til Tuzla i et hastemøte s.d., men akkrediteringen kunne leveres til en annet medlem av Presidentskapet. Ut fra de foreliggende opplysninger så måtte dette aksepteres selv om det ikke var i henhold til protokoll. Da gikk turen videre til Presidentpalasset hvor overleveringen skjedde med full TV dekking til B&H. Delegasjonen håpet nå p.g.a. de rådende omstendigheter at Hans Majestet Kong Harald V ville forstå handlemåten. Seansen på Presidentpalasset varte fra kl.1150 til kl. 1435. Den planlagte UN flight tilbake til Zagreb var kansellert slik at vi fikk haike med en fransk C-130 til Split. Her fikk vi VIP rom mens vi ventet på avgangen med Croatian til Zagreb. Kl. 1850 ble vi hentet av kolleger på flyplassen og delegasjonen ble transportert til hotel Esplanade i Zagreb. Kort tid etter mottok jeg invitasjon fra Den Norske Ambassade i Budapest til resepsjon hjemme hos Ambassadøren sammen med min kone hvor vi møtte en rekke interessante mennesker.
Tirsdag den 14. mars 1995 kl. 1400 ble det mottatt en tlf. fra Airport Police som ønsket et umiddelbart møte med UNMP SIG. Sammen med vår tolk Daria Damic og CO UNMP HQ PL kjørte vi i møte på flyplassen i Pleso hvor vi henholdsvis møtte Lyz Gastri og Ksenija Butorac fra politidepartementet. De forklarte at politiet i Traunstein/Tyskland hadde startet etterforskning mot en borger fra Kroatia og en borger fra Tyskland som nå var varetektsfengslet siktet for våpensmugling fra Tyskland til Kroatia. Det gjelder 100 kg plastikk eksplosiver, våpen, ammunisjon og de fengslede er henholdsvis Josip Beketic (HR) og Franz Scheitzender (D) f. 06091952. Neste dag onsdag 15. mars 1995 kl. 1130 var vi tilbake i møte med de samme. Politiet forklarte at det er et telefonnummer i Camp Pleso som er betalt av FN og kan settes i forbindelse med saken. Nummeret er 729665 som de ville vite mer om. Møtet ble avsluttet kl. 1215, uten ny avtale. I denne sak hadde jeg kontakt med Interpol i Paris, og de kjente til saken og bad oss om å være forsiktige. Jeg fortalte at det spesielle telefonnummer tilhørte Commander Rudi Person Croatian Commander of Fighter Base Pleso. Ut fra de foreliggende opplysninger så ble det bestemt å ekskludere Airport Police p.g.a. den politiske situasjon Kroatia befant seg i så ville en slik sak ta skade av samarbeide. I så måte var Interpol i Paris enig med meg i dette, men jeg overleverte de nødvendige opplysninger.
Stillingen som sjef ved UNMP SIG ble særdeles interessant og mannskapene skapte gode resultater også i samarbeide med politiet i Østerike, Tyskland, Polen, Nigeria og Norge. Hva som er fortalt her er bare en liten del av det volum vi arbeidet med. Det å lede mannskapene i etterforskning med de utfordringer vi stod ovenfor i denne brutale konflikt krevde et våkent øye. Det å berømme og holde motivasjonen opp hele tiden var viktig. Derfor skal en avslutte et slikt opphold på et tidspunkt tatt egen helse i betraktning. Dagbøkene mine var den medisin jeg fikk i denne tid som også har fått en verdi i ettertid.
Vi takker Forsvaret / itjenestefornorge.no for å stille materiale til disposisjon for leserne av Defence and Intelligence Norway.
Du finner mye god informasjon om internasjonale operasjoner på denne linken: https://itjenestefornorge.no/
Kilde: Forsvaret / itjenestefornorge.no
https://itjenestefornorge.no/operasjoner/un-protection-force-unprofor